Av Åse Kari Gravråk
Bane nr. 100 i Norge
– Vi fortsatte på idéen, sier Johannes Nermo som driver Nermo Hotell. -Vi ville gjerne ha flere aktiviteter i området for å bli en helårsdestinasjon. På den tida visste vi ikke så mye om golf, men det var en skikkelig golfboom i Norge. Idéen ble til konkrete planer som etter hvert ble realisert. I 2002 ble Hafjell Golf – bane nr. 100 i Norge - offisielt åpnet. Per-Kristian Hunder slo ut første slag.

Oppsving under pandemien
Hafjell Golf hadde stor pågang det første tiåret, «alle» ville spille golf. Trender kommer og går, og golfen begynte gradvis å dabbe av rundt 2012, norsk golf kom inn i en negativ spiral. Paradoksalt nok var det da koronapandemien kom at det ble oppsving i klubben. Fra våren 2020 til 2022 økte antallet fra 450 til 580 medlemmer.
– Golf var én av få aktiviteter som kunne utøves ganske fritt under pandemien, sier Johannes. – På banen er det ikke noe problem å holde avstand. Og når aktiviteter som for eksempel fotball ikke var mulig, hadde spillerne behov for å gjøre noe annet. Da var det en del som valgte golf som erstatning. Klubbmedlemmene våre er stort sett lokale, men også en del hyttefolk. Gjennomsnittsalderen har ligget på 40+, men etter pandemien har det kommet til en del yngre i 20-30 åra.

Ble hekta med en gang
Tore Arnfinn Lien har vært med i styret i 15 år, de siste seks som styreleder. Han har vært hekta på golf siden han prøvde første gang i 2003. Nå spiller han golf gjerne tre ganger i uka.
– Det sosiale er noe av det beste ved golf, samtidig er det utfordrende. Du kan konkurrere med deg sjøl og andre uansett nivå.

Er golf lett å lære?
– Det kreves både øvelse og tålmodighet, men det er med golf som med alt annet, øvelse gjør mester. Vi kjører kurset «Veien til golf» med ca. 40-60 deltakere hvert år, men det er en del av dem som faller fra. Enten blir du hekta, eller så blir du det ikke.
Sist klubbmesterskap var det 44 påmeldte, men generelt i hele landet er det veldig få som deltar i turneringer. Folk spiller med venner og kjente for det sosiale, de er ikke så interessert i konkurranseaspektet, dette er likt over hele landet.
– Vi har en jobb å gjøre der, sier Tore.
– Vi må jobbe med å snu holdningene til at turneringer er like sosialt og moro som å spille med venner.

En folkesport for alle
At golf er snobbesport for folk med nystrøkne krager er forbi, i alle fall nesten. Nå kan du på de fleste baner spille i vanlig T-skjorte, det har blitt mer avslappet og folkelig. Johannes forteller om sitt første golf-møte i Oslo der han var den eneste som ikke stilte i hvit skjorte og blå blazer.
– Jeg ble helt svett! Jeg tenkte at dette her er ikke noe for meg, men jeg tok feil. Jeg tror nok denne stilen skremte bort en del fra golfen, men det har blitt mye bedre. Det viktigste er at det skal være en aktivitet for alle, både små og store, gamle og unge, nybegynnere og proffe. Det som er så fint med golf er at yngre og eldre kan drive på med samme vilkår. Vi ser ofte at bestemor og bestefar kommer med barnebarna på golf- eller puttebanen. Puttebanen er forresten veldig mye brukt, den kan hvem som helst spille på.

Alternativ trening
Golf brukes også som alternativ trening innenfor andre idretter. På Nermo er bla. hopplandslaget faste gjester.
– Skal du drive med golf på et litt høyere nivå enn akkurat rekreasjon, så gjelder det å være fokusert og påkoblet. Det er mentaltrening som brukes bevisst.
Johannes er driftsansvarlig for golfbanen og sørger for at alt er på stell. Tore presiserer at det hadde ikke vært noen golfbane uten Nermo hotell. Klubben leier banen og kjøper tjenester av hotellet, de er tette samarbeidspartnere.

Viktig brikke
– Det viktigste er at vi har et sett med aktiviteter og attraksjoner som gjør at folk vil komme hit til regionen, understreker Johannes. - Det gjelder ikke bare turister, men også folk som vil vurdere i å flytte hit for å bo og jobbe her. Vi er en viktig brikke i et stort puslespill.



Skal du drive med golf på et litt høyere nivå enn akkurat rekreasjon, så gjelder det å være fokusert og påkoblet. Det er mentaltrening som brukes bevisst
Johannes Nermo